Sunnvasking: når maten virker sunnere enn den er
Av SUMTOppdatert 7 min lesing
Kort svar
Sunnvasking er markedsføring som får en matvare til å virke sunnere enn den er, med ord som «naturlig», «proteinrik» eller «uten tilsatt sukker» og en sunn design. Påstandene er ofte lovlige og sanne, men de handler om ett næringsstoff. Ingredienslista og næringsdeklarasjonen på baksiden forteller resten.
- av energien må komme fra protein for å kalle en vare proteinrik
- 20 %
- av energien må komme fra protein for å kalle en vare proteinrik[3]
- varer med «protein» i navnet er ultraprosessert (varer med egen side på sumt.no)
- 48 av 54
- varer med «protein» i navnet er ultraprosessert (varer med egen side på sumt.no)
Hva er sunnvasking?
Sunnvasking er når forsiden av pakken lover mer helse enn innholdet holder. Ordet er laget etter grønnvasking, der varer framstilles som mer miljøvennlige enn de er.
Påstanden er sjelden usann. Oftere er den riktig, men løfter fram én egenskap og lar resten ligge. En yoghurt kan ha mye protein og samtidig være søtet med søtstoff og smaksatt med aroma.
Bilder og farger gjør resten: korn, bær, grønne blader og brunt papir. Design er ikke regulert som påstand, men regelverket forbyr merking som gir et misvisende inntrykk av hva varen inneholder[4].
Hva betyr de vanligste påstandene på pakken?
De fleste ernæringspåstander har faste krav i regelverket. Tabellen viser hva som kreves, og hva påstanden ikke sier noe om[2],[3].
| Påstand | Hva som kreves | Hva den ikke sier |
|---|---|---|
| «Uten tilsatt sukker» | Ikke tilsatt sukkerarter eller andre ingredienser for å søte. Har varen naturlig sukker, bør det stå på etiketten. | Varen kan ha mye sukker fra frukt eller melk, og den kan være søtet med søtstoff. |
| «Sukkerfri» | Høyst 0,5 g sukkerarter per 100 g eller 100 ml. | Varen kan være søtet med søtstoff. |
| «Proteinkilde» | Minst 12 % av energien fra protein. | Ingenting om sukker, fett eller tilsetningsstoffer. |
| «Høyt proteininnhold», «proteinrik» | Minst 20 % av energien fra protein. | Ingenting om sukker, fett eller tilsetningsstoffer. |
| «Fiberkilde» | Minst 3 g fiber per 100 g eller 1,5 g per 100 kcal. | Om fiberen kommer fra fullkorn eller er tilsatt for seg. |
| «Høyt fiberinnhold» | Minst 6 g fiber per 100 g eller 3 g per 100 kcal. | Om varen har mye sukker eller er ultraprosessert. |
| «Naturlig» | Kan stå foran en ernæringspåstand når varen oppfyller kravet av seg selv, som «naturlig fiberkilde». Alene har ordet ingen egen definisjon. | Hvor bearbeidet varen er. |
| «Laget med ekte …» | Når en ingrediens løftes fram i ord eller bilde, skal mengden stå i prosent[4]. | Mengden kan være liten. Se prosenten. |
Omskrivinger følger samme regler. En påstand som betyr det samme for forbrukeren, som «full av fiber», må oppfylle kravet til den påstanden den tilsvarer[3].
Hva sier reglene om påstander på mat?
Bare påstander som står på EUs lister, er lov. Forordning (EF) nr. 1924/2006 om ernærings- og helsepåstander gjelder i Norge gjennom en egen forskrift, og den bestemmer hvilke påstander som er tillatt og vilkårene for dem[1].
Helsepåstander, som at et vitamin bidrar til normal funksjon i immunsystemet, må være godkjent og stå i EUs register over tillatte påstander[5].
I tillegg forbyr matinformasjonsforskriften merking som villeder. Det gjelder også å framheve at en vare mangler noe som alle lignende varer mangler, som «uten kolesterol» på en planteolje[4].
Mattilsynet fører tilsyn med merkingen av mat. For reklame gjelder også markedsføringsloven, som forbyr villedende handelspraksis overfor forbrukere[6].
Kan en sann påstand likevel villede?
Ja, fordi en påstand bare handler om ett næringsstoff. Den sier ingenting om hvor bearbeidet varen er eller hva annet den inneholder.
I SUMTs data ser vi det tydelig. Av de 54 varene med «protein» i navnet som har egen side på sumt.no, er 48 ultraprosessert. Av 41 brød med «grov» i navnet er 37 ultraprosessert. Grovt mel gir fiber, men sier ingenting om resten av lista.
Et eksempel fra databasen: en vaniljeyoghurt merket «uten tilsatt sukker» er søtet med aspartam og acesulfam K og smaksatt med aroma. Påstanden stemmer, og varen er likevel ultraprosessert.
Hvordan ser du gjennom sunnvasking?
Snu pakken. Baksiden har opplysningene produsenten må gi. Forsiden har dem produsenten vil gi.
- Les ingredienslista. Se etter emulgator, aroma, søtstoff, fortykningsmiddel og glukosesirup. Slik leser du ingredienslista.
- Sjekk prosenten på ingrediensen som er framhevet. «Med jordbær» kan bety noen få prosent jordbær.
- Sammenlign næringsinnholdet per 100 gram, ikke per porsjon.
- Se etter søtstoff når det står «uten tilsatt sukker» eller «sukkerfri».
- Sammenlign med den enkleste varen i samme hylle, for eksempel naturell yoghurt mot yoghurt med smak.
SUMT gjør de to første stegene for deg når du skanner, og viser hvilke ingredienser som gjorde varen ultraprosessert.
Ofte spurt
Er «uten tilsatt sukker» det samme som sukkerfritt?
Nei. «Sukkerfri» betyr høyst 0,5 gram sukkerarter per 100 gram. «Uten tilsatt sukker» betyr bare at det ikke er tilsatt sukker, så varen kan ha mye naturlig sukker fra frukt eller melk.
Er proteinyoghurt sunt?
Den kan være et godt valg hvis du vil ha mer protein, men les lista. Mange proteinprodukter er søtet og har aroma og fortykningsmiddel. Naturell skyr har også mye protein og er Renvare i SUMTs data.
Kan produsentene skrive hva de vil på pakken?
Nei. Ernærings- og helsepåstander må følge faste vilkår, og all merking skal være korrekt og ikke villedende. Bilder, farger og ordet «naturlig» brukt alene har færre regler.
Hvor kan jeg si fra om villedende merking?
Du kan tipse Mattilsynet, som fører tilsyn med merking av mat. Gjelder det reklame, kan også Forbrukertilsynet være riktig adresse.
Kilder
- 1.Forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, med forordning (EF) nr. 1924/2006. Lovdata, 2010.
- 2.Ernæringspåstander som viser til fravær av innhold. Mattilsynet, 2024.
- 3.Ernæringspåstander som viser til at et næringsmiddel inneholder eller er en kilde til et gitt næringsstoff. Mattilsynet, 2024.
- 4.Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), med forordning (EU) nr. 1169/2011. Lovdata, 2014.
- 5.Nutrition and health claims. Europakommisjonen, 2024.
- 6.Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven). Lovdata, 2009.
Ser du en feil? Skriv til hei@sumt.no, så retter vi den.
Les også
Merking og påstander
Slik leser du ingredienslista
Ingredienslista viser alt som er i varen, i synkende rekkefølge etter vekt da varen ble laget. Det som står først, er det mest av. Allergener skal være uthevet, og en ingrediens som framheves på pakken, skal ha prosent. Ser du etter ultraprosessering, er det hvilke ingredienser som står der som teller, ikke hvor mange.
Merking og påstander
Nøkkelhullet: hva merket betyr, og hva det ikke sier
Nøkkelhullet er en frivillig, offentlig merkeordning som viser de sunnere valgene innen en varegruppe: mindre sukker, salt og mettet fett og mer fiber og fullkorn. Helsedirektoratet og Mattilsynet står bak i Norge. Merket sier ingenting om hvor bearbeidet varen er, så en vare med Nøkkelhullet kan også være ultraprosessert.
SUMT
Hva er en Renvare?
En Renvare er en matvare SUMT vurderer som ikke ultraprosessert, ut fra ingredienslista. Det tilsvarer NOVA-gruppe 1 til 3: råvarer, kjøkkeningredienser og enkelt bearbeidet mat. Renvare er SUMTs egen vurdering, og det betyr ikke automatisk at maten er sunn.