ultraprosessert mat

av Aurora Cathrine Bang · sist oppdatert 24. august 2026

ultraprosessert mat er industrifremstilte produkter der ingrediensene er vesentlig endret gjennom industriell bearbeiding, og som inneholder stoffer du ikke har på et vanlig kjøkken: emulgatorer, aromaer, fargestoffer, søtstoffer og modifisert stivelse. begrepet kommer fra NOVA-systemet, der ultraprosessert mat utgjør gruppe 4.

vi har klassifisert over 42 000 norske dagligvarer etter NOVA. denne siden forklarer hva begrepet betyr, hvilke matvarer det gjelder, og hvor stor andelen faktisk er i norske butikkhyller.

NOVA: de fire gruppene

NOVA er et klassifiseringssystem utviklet av brasilianske forskere. det rangerer mat etter grad av prosessering og hensikten bak bearbeidingen, ikke etter helseeffekt eller næringsinnhold.

gruppe 1: rå og lite prosessert mat

grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk, egg, melk, havregryn, tørkede bønner. mat som er kuttet, tørket, frosset eller pasteurisert, men ikke tilsatt noe.

gruppe 2: ingredienser til matlaging

smør, oljer, salt, sukker, mel, eddik. utvunnet fra gruppe 1 og brukt til å lage mat med, sjelden spist alene.

gruppe 3: prosessert mat

hermetiske tomater, ost, saltet og røkt fisk, surdeigsbrød fra bakeren, syltede grønnsaker. gruppe 1 tilsatt salt, sukker eller olje fra gruppe 2. som regel to–tre gjenkjennelige ingredienser.

gruppe 4: ultraprosessert mat

brus, godteri, ferdigmat, margarin, de fleste frokostblandinger og en stor del av brødhylla. kjennetegnet er industrielle tilsetninger og prosesser du ikke kan gjenskape på et kjøkken.

liste over ultraprosesserte matvarer

de åpenbare er brus, godteri, snacks, ferdigmat og pølser. men de fleste blir overrasket over hvor mye hverdagsmat som havner i samme gruppe. dette er kategoriene med høyest andel ultraprosessert i databasen vår:

kategoriultraprosessert
margarin34 av 34100 %
kylling- og kalkunpålegg29 av 29100 %
godteri31 av 31100 %
syltetøy87 av 9097 %
dessertis38 av 3997 %
granola25 av 2696 %
tortillalefser42 av 4495 %
brus29 av 3194 %
søtkjeks31 av 3394 %
sjokolade75 av 8390 %
brød105 av 12683 %
kjøttpålegg92 av 11381 %

margarin er verstingen: hver eneste margarin vi har klassifisert er ultraprosessert. det samme gjelder pålegg av kylling og kalkun, den typen skiver mange velger nettopp fordi de virker som et lettere valg.

og de reneste hyllene

det finnes hyller der nesten alt er rent. matoljer topper listen med null ultraprosesserte varer:

hvor mye av maten i norske butikker er ultraprosessert?

mer enn halvparten. av de 4 004 varene med ferdig dom i databasen er 2 412 ultraprosesserte, altså 60 prosent. andelen varierer kraftig mellom hyllene, fra null i matoljene til hundre prosent i margarinhylla.

brødhylla er den som overrasker flest: 83 prosent av brødene er ultraprosesserte, også mange som markedsføres som grove og sunne. se hele kategorianalysen.

slik kjenner du det igjen

les ingredienslisten, ikke forsiden. disse ordene er de tydeligste signalene:

hvor sikre er signalordene? vi har målt det

dette er ikke tommelfingerregler. vi har regnet på hele databasen. når et av disse ordene står i ingredienslisten, er varen nesten garantert ultraprosessert:

står i ingredienslistenandel ultraprosessert
emulgator6 805 av 6 811 varer99,9 %
aroma13 376 av 13 429 varer99,6 %
søtstoff1 729 av 1 734 varer99,7 %

lang ingrediensliste er et varselsignal, men ikke fasit. et surdeigsbrød kan ha sytten ekte råvarer og fortsatt være en renvare. det avgjørende er hva ingrediensene er, ikke hvor mange de er.

samme hylle, to dommer: ekte eksempler

den beste måten å forstå begrepet på er å lese to ingredienslister fra samme hylle. dette er de faktiske listene, slik de står på pakkene:

smør mot margarin

Tine Meierismør: renvare

fløte, salt, syrekultur, vitamin d. fire ingredienser, alle gjenkjennelige fra et kjøkken.

Soft Flora Original: ultraprosessert

rapsolje, vann, fullherdet kokos- og rapsolje, skummet melk, kokosolje, salt, emulgator (soyalecitin, monoglyserider av fettsyrer), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), surhetsregulerende middel (melkesyre), vitamin a, vitamin d, fargestoff (betakaroten), naturlig aroma. fullherding, emulgator og aroma er industriprosesser du ikke kan gjenskape hjemme.

én emulgator skiller dem: knekkebrød fra samme produsent

Wasa Husman: renvare

fullkornsrugmel, gjær, salt. tre ingredienser.

Wasa Sport+: ultraprosessert

fullkornsrugmel, linfrø, hvetekim, rugkli, salt, gjær, emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer). nesten samme oppskrift. men emulgatoren flytter varen til NOVA gruppe 4.

«grovt» på forsiden, industri i lista

Sofies Grovbrød fra Meny markedsføres på fullkorn, men ingredienslisten inneholder hvetegluten, maltekstrakt, melbehandlingsmiddel (E300) og enzymer. det er tilsetninger fra industribakst, ikke fra et kjøkken, og dommen blir ultraprosessert. det samme mønsteret går igjen i brødhylla, der 83 prosent av varene er ultraprosesserte, også mange som ser grove og sunne ut.

er e-stoffer det samme som ultraprosessert?

nei, og dette er den vanligste misforståelsen. et e-nummer betyr bare at stoffet er godkjent i EU, ikke at det er industrielt. askorbinsyre (E300) er vitamin c, og sitronsyre (E330) finnes naturlig i sitrusfrukt. i sumt-databasen er det nesten 700 renvarer som inneholder sitronsyre eller askorbinsyre. Stabbur-Makrell i tomat er en renvare selv med antioksidant (askorbin- og sitronsyre) i lista.

det avgjørende er hvilken jobb stoffet gjør. antioksidanter og surhetsregulering bevarer maten. slikt har vi gjort på kjøkken i århundrer. emulgatorer, aromaer og søtstoffer konstruerer smak og konsistens som råvarene ikke har. det er industriens verktøy, og tallene over viser at de i praksis bare finnes i ultraprosesserte varer.

hva sier forskningen?

den største samlestudien til nå, en paraplygjennomgang i BMJ (2024) av 45 metaanalyser med rundt 10 millioner deltakere, fant overbevisende sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og hjerte- og kardødelighet, type 2-diabetes og vanlige psykiske lidelser, og svakere sammenhenger for en rekke andre utfall. samtidig inneholder slik mat ofte mye sukker, salt og fett og lite fiber, og det er faglig uenighet om hvor mye som skyldes prosesseringen i seg selv kontra næringsinnholdet.

forskningen er ung, og NOVA er ment å beskrive prosesseringsgrad, ikke å være en helseskala. men retningen i kostrådene internasjonalt er tydelig: mer mat laget av rene råvarer, mindre industrielt bearbeidet.

er ultraprosessert mat alltid usunn?

nei, og det er viktig å være ærlig om. NOVA måler prosesseringsgrad, ikke næringsinnhold. et proteinrikt fullkornbrød kan være ultraprosessert på grunn av én emulgator, mens smør, som er nesten rent fett, er en renvare. dommen sier hva varen er laget av og hvordan, ikke hvor mye du bør spise av den.

derfor viser sumt alltid næringsinnholdet ved siden av dommen, og foreslår alternativer i samme kategori i stedet for å be deg kutte hele hyller. null ultraprosessert er ikke et realistisk mål når over halvparten av butikken er det. målet er å vite når du har et renere valg, og ta det når det passer deg.

app som viser hva som er ultraprosessert

å lese ingredienslister i butikken tar tid. sumt er en norsk app som gjør jobben: skann strekkoden, og du får svaret på sekunder, sammen med renere alternativer i samme kategori når varen er ultraprosessert. appen dekker over 42 000 norske dagligvarer, varsler om allergener for hele husholdningen, og er gratis å laste ned.

se hvordan appen virker, eller les hva du bør kreve av en app mot ultraprosessert mat. vil du sjekke en enkelt vare først? søk opp dommen på nettet. vi har publisert dommen på 4 004 varer.

spørsmål og svar

hva er ultraprosessert mat?

ultraprosessert mat er industrifremstilte produkter der ingrediensene er vesentlig endret gjennom industriell bearbeiding, og som inneholder stoffer du ikke har på et vanlig kjøkken: emulgatorer, aromaer, fargestoffer, søtstoffer og modifisert stivelse. begrepet kommer fra NOVA-systemet, som deler mat i fire grupper etter prosesseringsgrad. ultraprosessert mat er gruppe 4.

hvilke matvarer er ultraprosesserte?

brus, godteri, ferdigmat og snacks er de åpenbare. men også mye som ser sunt ut: margarin, de fleste frokostblandinger, smakssatt yoghurt, syltetøy, pålegg av kylling og kalkun, og en stor del av brødhylla. i sumt-databasen er 100 prosent av margarinene og 83 prosent av brødene ultraprosesserte.

er ultraprosessert mat farlig?

forskningen viser en sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og overvekt, hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes. samtidig inneholder slik mat ofte mye sukker, salt og fett og lite fiber, så det er vanskelig å si om det er prosesseringen i seg selv eller næringsinnholdet som gjør utslaget. retningen i kostrådene er uansett tydelig: mer ren mat, mindre ultraprosessert.

hvordan ser jeg om en vare er ultraprosessert?

les ingredienslisten. finner du emulgatorer, stabilisatorer, aromaer, fargestoffer, søtstoffer eller ingredienser du aldri ville hatt i skapet, er varen som regel ultraprosessert. lang liste er et varselsignal, men ikke fasit. det avgjørende er hva som står der, ikke hvor mange linjer.

finnes det en app som viser hva som er ultraprosessert?

ja. sumt er en norsk app som er gratis å laste ned: du skanner strekkoden i butikken og får svaret på sekunder, sammen med renere alternativer i samme kategori. databasen dekker over 42 000 norske dagligvarer.

hvor mye av maten i norske butikker er ultraprosessert?

56 prosent, målt på over 42 000 norske dagligvarer i sumt-databasen. andelen varierer kraftig mellom hyllene: 100 prosent av margarinene og 83 prosent av brødene er ultraprosesserte, mens matoljene har null.

er e-stoffer det samme som ultraprosessert?

nei. e-stoffer som askorbinsyre (vitamin c) og sitronsyre finnes i hundrevis av renvarer. det er vanlige kjøkkenstoffer med e-nummer. men noen grupper er i praksis sikre signaler: av varene i sumt-databasen som inneholder emulgator, er 99,9 prosent ultraprosesserte.

er all prosessert mat ultraprosessert?

nei. hermetiske tomater, smør, ost og surdeigsbrød er prosessert uten å være ultraprosessert. NOVA skiller mellom gruppe 3 (prosessert mat, som regel få gjenkjennelige ingredienser) og gruppe 4 (ultraprosessert, med industrielle tilsetninger).

kilder

sist oppdatert 24. august 2026 · kilde: sumt-databasen, over 42 000 norske dagligvarer klassifisert etter NOVA. tallene per kategori er regnet fra de 4 004 varene som har publisert dom.