Kryssallergi: når pollenallergi gjør at du reagerer på mat
Av SUMTOppdatert 5 min lesing
Kort svar
Kryssallergi er når immunforsvaret reagerer på et protein i mat fordi det ligner et protein du allerede er allergisk mot, oftest pollen. I Norge er bjørkepollen og rå frukt, nøtter og grønnsaker den vanligste kombinasjonen. Symptomene er som regel kløe i munn og svelg, og kokt mat tåles ofte bedre.
Hva er kryssallergi?
Kryssallergi oppstår når proteiner i en matvare ligner proteiner i noe du allerede reagerer på, som pollen. Den kommer gjerne i tenårene eller i voksen alder, og ikke alle med pollenallergi får den.[1]
Typisk klør det i lepper, munn eller svelg få minutter etter at du har spist, og det går over av seg selv. Alvorlige reaksjoner er svært sjeldne.[1],[2]
Hvilke matvarer gir kryssallergi?
Det kommer an på hva du er allergisk mot fra før:[1]
| Allergisk mot | Kan reagere på |
|---|---|
| Bjørk, or, hassel | Eple, pære, kirsebær, plomme, fersken, hasselnøtt, mandel, valnøtt, gulrot, selleri, soya, peanøtt, kiwi |
| Burot | Selleri, gulrot, koriander, krydder, sennep, mango, solsikkefrø |
| Timotei (gress) | Hvete og annet korn |
| Lateks | Banan, avokado, kiwi, ananas |
| Skalldyr | Bløtdyr og enkelte spiselige insekter |
Varme bryter ned mange av disse proteinene, så de fleste tåler kokt frukt og grønt. Selleri er et unntak for noen med burotallergi.[1]
Står kryssallergi på pakningen?
Bare delvis. Selleri, sennep, soya, peanøtter, nøtter og korn med gluten er blant de 14 allergenene og står uthevet.[3] Eple, pære, kiwi og gulrot er ikke allergener i regelverket og merkes ikke ekstra. De står i ingredienslista som vanlige ingredienser, så du må lese etter dem selv.
Hvordan hjelper SUMT?
I SUMT kan du legge inn allergener som selleri, sennep, soya, nøtter og peanøtter og få et varsel når du skanner en vare med dem. Du kan legge inn allergiene til alle i husstanden, og oppskriftene og ukeplanen (SUMT+) holder seg unna det dere ikke tåler. Eple, pære og kiwi finnes ikke som valg, så dem må du lese etter selv. Pakningen gjelder alltid: oppskrifter endres, så les ingredienslista før du spiser.
Ofte spurt
Kan jeg spise kokt eple med bjørkepollenallergi?
De fleste kan det, fordi varmen bryter ned proteinet. Noen tåler også skrelte eller røde epler bedre enn grønne.
Er kryssallergi farlig?
Som regel ikke. Reaksjonene er oftest milde. Får du pustebesvær eller kraftig hevelse i munn og svelg, ring 113.
Må jeg kutte alt på lista?
Nei. Unngå bare det du faktisk reagerer på. Allergitester kan slå ut uten at du får plager.
Kilder
- 1.Kryssallergi. Astma- og allergiforbundet (NAAF), 2025.
- 2.Matallergi og matintoleranse. Helsenorge, 2024.
- 3.Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), med forordning (EU) nr. 1169/2011 artikkel 21 og vedlegg II. Lovdata, 2014, sist endret 2025.
Ser du en feil? Skriv til hei@sumt.no, så retter vi den.
Les også
Allergier
Selleriallergi: hvor finnes selleri, og hvordan står det på pakningen?
Selleri er et av de 14 allergenene, og det gjelder hele planten: stilk, blader, frø og rot. Det skal stå uthevet i ingredienslista, og «krydder» alene er ikke nok når selleri er med. Selleri gjemmer seg ofte i buljong, urtesalt og krydderblandinger. Allergien henger ofte sammen med pollenallergi.
Allergier
Nøtteallergi: hvilke nøtter, hvor finnes de, og hvordan står de på pakningen?
Nøtter er et av de 14 allergenene og omfatter åtte nøtter: mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashew, pekan, paranøtt, pistasie og macadamia. Nøtteslaget skal stå uthevet i ingredienslista; ordet «nøtter» er for upresist. Peanøtter er et eget allergen, og kokos og muskat regnes ikke med. Nøtteallergi er ofte livslang.
Allergier
Soyaallergi: hvor finnes soya, og hvordan står det på pakningen?
Soya er et av de 14 allergenene og skal stå uthevet i ingredienslista, uansett mengde. Soyaallergi er vanligst hos små barn, og de fleste vokser den av seg. Hos voksne henger den ofte sammen med bjørkepollenallergi. Raffinert soyaolje og soyafett er unntatt fra merkeplikten fordi proteinet er fjernet.