Best før eller siste forbruksdag: hva er forskjellen?

«Best før» handler om kvalitet. «Siste forbruksdag» handler om trygghet^[1],[2].

Begge datoene gjelder uåpnet pakke som er oppbevart riktig. Etter åpning kan holdbarheten bli kortere. Står det for eksempel hvor mange dager varen holder etter åpning, er det den fristen som gjelder^[1].

Ja, ofte. Mattilsynet skriver selv at best før ofte betyr god etter, og anbefaler deg å bruke sansene^[1].

1. Se på maten. Er farge og konsistens som vanlig? Mugg, klumper, slim eller oppsvulmet emballasje er tegn på at noe er galt.
2. Lukt. Sur, råtten, gjæret eller harsk lukt betyr at du bør la være.
3. Smak en liten bit hvis alt ser og lukter greit. Smaker det som det skal, er det i orden.

Gravide, eldre og personer med nedsatt immunforsvar bør være mer forsiktige og følge rådene som gjelder for dem^[1].

Fordi maten kan inneholde bakterier som gjør deg syk, uten at du merker det. Datoen brukes på mat som er lett bedervelig, og regelverket sier at maten ikke regnes som trygg etter datoen^[2].

Varer med siste forbruksdag skal alltid ha opplysninger om oppbevaring, og de skal ikke selges etter datoen. Kjølevarer skal som utgangspunkt holdes under 4 grader^[1].

Rekker du ikke å bruke maten, kan du fryse den før datoen går ut. Frysing stopper bakterieveksten. Tin maten, bruk den samme dag og varmebehandle den godt^[1].

Produsenten. Det er produsenten som velger om varen skal merkes med «best før» eller «siste forbruksdag», og som setter datoen ut fra ingredienser, produksjon, emballasje og oppbevaring^[1].

Hvor presis datoen er, avhenger av holdbarheten. Varer som holder under tre måneder, har dag og måned. Varer som holder i opptil 18 måneder, kan ha måned og år, og varer som holder lenger, trenger bare år^[2].

Noen varer trenger ingen dato, som frisk frukt og grønnsaker, salt, sukker, eddik og ferskt brød som spises innen et døgn^[1]. Tilleggsmerking som «ofte god etter» er frivillig. Den erstatter ikke datoen, men minner deg på å sjekke selv.

Det finnes ikke et sikkert norsk tall. Europakommisjonen anslår at opptil 10 prosent av matsvinnet i EU har sammenheng med datomerking^[3].

Norske husholdninger kastet 35,0 kilo spiselig mat per innbygger i 2023, ned fra 42,6 kilo i 2016^[4]. Husholdningene står for 42 prosent av matsvinnet i hele verdikjeden, som til sammen var 82,3 kilo per innbygger^[5].

Rester fra måltider, frukt og grønt og bakervarer er det husholdningene kaster mest av. Rapporten nevner tilleggsmerking av holdbarhet som en av flere mulige grunner til at svinnet har gått ned^[4].

1. Les datoen i butikken, og velg ut fra når du skal bruke varen.
2. Sett det som går ut først, fremst i kjøleskapet.
3. Bruk sansene på best før-varer før du kaster dem.
4. Frys kjøtt, fisk og brød før datoen hvis du ikke rekker å bruke dem.
5. Planlegg middagene for uka, og handle etter planen.

Ukeplanen og handlelista i SUMT er laget for det siste punktet: du handler det middagene trenger, og bruker restene videre.