Hva sier kostrådene om ultraprosessert mat?

Nei, ikke med det ordet. Helsedirektoratet skriver selv at kostrådene fra 2024 ikke omtaler begrepet ultraprosessert mat^[5].

Rådene sier likevel mye om bearbeidet mat. Den generelle anbefalingen er å begrense bearbeidede matvarer med mye sukker, salt og mettet fett. I tillegg finnes konkrete råd om bearbeidet kjøtt, søte drikker, godteri og snacks^[1].

Det er sju råd for friske voksne og barn over to år, publisert 15. august 2024^[1]:

1. Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
2. Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
3. La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
4. Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
5. Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.
6. Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.
7. Drikk vann.

Rådene bygger på NNR 2023, de nordiske ernæringsanbefalingene^[1],[3]. Under hvert råd står mer detaljerte anbefalinger, blant annet at voksne bør holde seg under 5,75 gram salt per dag og høyst 350 gram rødt kjøtt i uka^[1].

Fordi kunnskapsgrunnlaget, NNR 2023, konkluderte med at dagens definisjon av ultraprosessert mat ikke gir grunnlag for egne anbefalinger. Mange ba om et eget råd i høringen, men Helsedirektoratet fulgte NNR og gjorde i stedet omtalen av bearbeidet mat tydeligere^[2].

NNR-komiteen mente at rådene for matvaregrupper og næringsstoffer allerede overlapper mye med ultraprosessert mat. Komiteen pekte også på at NOVA plasserer mange varer i gruppe 4 som ikke er knyttet til noen tydelig helseskade^[3].

Norge er ikke alene. USA, Canada og de fleste europeiske land har heller ikke et eget råd om ultraprosessert mat, mens blant andre Brasil, Israel og Malaysia har det^[3].

På Helsenorge skriver Helsedirektoratet at NOVA ikke sorterer mat etter helseeffekt, og at usunne produkter ikke blir sunnere av å være lite bearbeidet^[6].

Den finner en tydelig sammenheng mellom mye ultraprosessert mat og dårligere helse. Bakgrunnsrapporten til NNR 2023, skrevet av Filippa Juul og Elling Bere, gikk gjennom 12 systematiske oversikter og 44 originalstudier^[4].

De fant at høyere inntak henger sammen med vektøkning og økt risiko for fedme, hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og tidlig død. For høyt blodtrykk, kreft og depresjon var det færre studier, og sammenhengen var mer usikker^[4].

Forfatterne mente dokumentasjonen var sterk nok til å anbefale å begrense ultraprosessert mat^[4]. NNR-komiteen landet altså på noe annet enn sin egen bakgrunnsrapport. Det er en del av grunnen til at debatten fortsatt går, og Helsedirektoratet holdt et eget seminar om temaet i 2025^[5].

Mye, men ikke alt. Mange av varene kostrådene ber deg begrense, er ultraprosessert. Noen varer kostrådene anbefaler, kan også være det.

Andelene gjelder varene som har egen side på sumt.no, og oppdateres når vurderingene endres.

Helsedirektoratet nevner selv industribakt grovbrød, knekkebrød, makrell i tomat på tube, yoghurt med smak og plantedrikker som ultraprosesserte varer som kan passe i et sunt kosthold^[6]. Det er her kostrådene og NOVA spriker mest.

Følg kostrådene for hva du spiser, og bruk ingredienslista til å velge mellom varer av samme type. Kostrådene sier at grovt brød bør være med i flere måltider. Ingredienslista sier hvilket grovt brød som er Renvare.

En enkel tommelfingerregel er 80/20: la det meste av maten være råvarer og Renvarer, og la resten være det du har lyst på. Tallet er ikke fra Helsedirektoratet, men en praktisk måte å tenke på. Det første kostrådet sier selv at du skal spise med glede^[1].

Det er ingen grunn til å bytte ut alt på én gang. Begynn med varene du kjøper hver uke, som brød, pålegg og yoghurt.