Ultraprosessert mat og helse: hva sier forskningen?

De viser at mer ultraprosessert mat henger sammen med høyere risiko for en rekke sykdommer. Den største oversikten til nå er en paraplygjennomgang i BMJ fra 2024. Forskerne gikk gjennom 45 samlede analyser med til sammen 9,9 millioner deltakere og graderte hvor sterk støtten var for hvert utfall^[1].

Kvaliteten på dataene ble likevel vurdert som lav eller svært lav for de fleste analysene. Bare fire av de 45 fikk moderat kvalitet, og ingen fikk høy^[1].

Fordi folk som spiser mye ultraprosessert mat, også skiller seg fra andre på andre måter. De kan ha lavere inntekt, røyke mer, sove mindre eller bevege seg mindre. Forskerne justerer for slike forhold, men de fanger aldri alt.

Det er også verdt å vite hva tallene betyr. 50 prosent økt risiko er en relativ økning, og er risikoen lav i utgangspunktet, blir den absolutte forskjellen liten. Inntaket måles dessuten ofte med spørreskjema om hva folk pleier å spise, og det gir upresise tall^[1].

For å vite om ultraprosessert mat i seg selv gir sykdom, trengs forsøk der folk får ulike dietter etter loddtrekning. Slike forsøk finnes, men de er få, små og korte.

Det viste at folk spiste mer når maten var ultraprosessert. Kevin Hall og kollegene ved amerikanske NIH la 20 voksne inn på klinikk i fire uker. De fikk to uker med ultraprosessert kost og to uker med lite bearbeidet kost, i tilfeldig rekkefølge^[2].

Måltidene som ble servert, var like i kalorier, sukker, salt, fett, protein og fiber, og deltakerne kunne spise så mye eller så lite de ville. På den ultraprosesserte kosten spiste de i snitt 508 kcal mer per dag. De la på seg 0,9 kg på to uker og gikk ned 0,9 kg på den andre kosten^[2].

Deltakerne syntes maten smakte omtrent like godt. De spiste derimot raskere på den ultraprosesserte kosten, og den faste maten der hadde høyere energitetthet, fordi en del av fiberen ble gitt i drikke^[2].

Forsøket er lite og kort, og deltakerne bodde på klinikk. Det viser at bearbeidingen kan påvirke hvor mye vi spiser, men ikke hva som skjer over flere år.

Ja. I et britisk forsøk publisert i Nature Medicine i 2025 fikk 55 voksne med overvekt to dietter i åtte uker hver. Begge fulgte de britiske kostrådene, men den ene var lite bearbeidet og den andre ultraprosessert^[3].

Deltakerne gikk ned i vekt på begge: 2,06 prosent på den lite bearbeidede kosten og 1,05 prosent på den ultraprosesserte. Forskjellen var signifikant, men liten^[3]. Det tyder på at bearbeiding betyr noe også når næringsinnholdet følger kostrådene.

Det er ikke avklart, men noen forklaringer går igjen. En analyse av 2 733 måltider fra fire forsøksdietter fant at folk spiste mer når maten hadde høy energitetthet, når den var hypervelsmakende og når de spiste raskt^[4].

Forskerne bak NOVA trekker i Lancet-serien fra 2025 i tillegg fram myk konsistens, at matens naturlige struktur er brutt ned, færre gunstige plantestoffer og mer av stoffer som kan være skadelige, blant annet enkelte grupper av tilsetningsstoffer^[5]. Flere av disse forklaringene er fortsatt omdiskutert.

Les mer om energitetthet og mat som er lett å overspise.

Det største spørsmålet er om det er bearbeidingen i seg selv eller næringsinnholdet som gjør utslaget. Mye ultraprosessert mat har mye sukker, salt og mettet fett og lite fiber, og det forklarer en del av sammenhengene.

Det er også uklart hvilke deler av gruppen som betyr mest. NOVA 4 rommer både brus og grovbrød. Helsenorge påpeker at industribakt grovbrød, yoghurt med smak og makrell i tomat på tube kan være del av et sunt kosthold^[6].

Om enkeltstoffene er Mattilsynet tydelig. Alle tilsetningsstoffer er vurdert før de blir godkjent, og en oppdatert kartlegging fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø i 2025 ga ikke grunn til bekymring for konsistensmidler og tarmen^[7]. Les mer om tilsetningsstoffer.

Spis mest mat laget av råvarer, og bytt ut ultraprosessert mat der det er lett. De norske kostrådene bruker ikke NOVA, men ber oss spise mer grønnsaker, frukt, fullkorn og fisk og begrense godteri, snacks, søte bakevarer og bearbeidet kjøtt^[8]. Mye av det de ber oss begrense, er ultraprosessert. Mer om dette står i kostrådene og ultraprosessert mat.

En praktisk regel er 80/20: la det meste av maten være lite bearbeidet, og ikke bruk energi på resten. Brus, godteri og snacks gir mest igjen å kutte. Et grovbrød med én emulgator er langt nede på lista. SUMT viser hvilke varer som er ultraprosessert og hva du kan ta i stedet, og her er en praktisk guide.