Aroma, naturlig aroma og røykaroma: hva betyr det på pakken?
Av SUMTOppdatert 9 min lesing
Kort svar
Aroma er stoffer som gir mat smak og lukt. «Aroma» alene kan være laget kjemisk eller fra naturlige kilder. «Naturlig aroma» må komme fra naturlige kilder, og «naturlig jordbæraroma» må komme minst 95 prosent fra jordbær. Røykaroma er renset, kondensert røyk, og EU fjerner de godkjente røykaromaene fra maten innen 2029.
- av varene med ingrediensliste i SUMTs database har aroma
- 30 %
- av varene med ingrediensliste i SUMTs database har aroma
- av smaksstoffene må komme fra jordbær for å kalles «naturlig jordbæraroma»
- 95 %
- av smaksstoffene må komme fra jordbær for å kalles «naturlig jordbæraroma»[3]
Hva er aroma?
Aroma er produkter som tilsettes mat for å gi den en annen eller sterkere smak og lukt. Den kan være hentet ut av planter eller andre råvarer, eller den kan være framstilt kjemisk.[1]
Aroma er ikke et tilsetningsstoff og har ikke E-nummer. Den har egne regler i EU-forordning (EF) nr. 1334/2008, som Norge har tatt inn i aromaforskriften.[2] Regelverket skiller mellom flere typer:
- Aromastoffer: enkeltstoffer med kjent kjemisk struktur, for eksempel vanillin.
- Aromapreparater: blandinger hentet fra råvarer, for eksempel appelsinolje eller vaniljeekstrakt.
- Reaksjonsaromaer: smak som oppstår når for eksempel sukker og aminosyrer varmes sammen.
- Røykaromaer: renset og kondensert røyk.
EFSA vurderer nye aromaer før de godkjennes. Røykaroma har egne regler.[1]
Hva er forskjellen på aroma og naturlig aroma?
Forskjellen er hvor smaksstoffene kommer fra, ikke hvor mye som er brukt. «Aroma» kan være både kjemisk framstilt og naturlig. «Naturlig» krever at alle smaksstoffene er naturlige, og jo mer presist navnet er, jo mer sier det om kilden.[3],[4]
| På pakken | Hva det betyr |
|---|---|
| Aroma | Kan være kjemisk framstilt, naturlig eller en blanding |
| Naturlig aroma | Bare naturlige smaksstoffer, fra ulike kilder som ikke navngis |
| Naturlig jordbæraroma | Minst 95 prosent av smaksstoffene kommer fra jordbær |
| Naturlig jordbæraroma med andre naturlige aromaer | Delvis fra jordbær, og jordbærsmaken skal være lett å kjenne igjen |
«Naturlig aroma» i en jordbæryoghurt trenger altså ikke å komme fra jordbær. Produsenten må heller ikke oppgi hva aromaen består av, med unntak av allergener.[4]
Hvorfor tilsettes aroma?
Aroma brukes for å gi smak som råvarene ikke gir alene. Smak forsvinner ved varmebehandling og lang lagring, og aroma gjør at hver produksjon smaker likt.
Aroma gjør det også mulig å bruke billigere råvarer, og en lettvare kan smake fyldigere enn fettinnholdet tilsier. I SUMTs database har 30 prosent av varene med full ingrediensliste aroma, og 7,8 prosent har «naturlig aroma».
Hvorfor er aroma et tegn på ultraprosessert mat?
Aroma står først på NOVA-listen over kosmetiske tilsetningsstoffer, som brukes for å gjøre industrimat mer velsmakende og skjule smak fra ingredienser og prosesser.[6] Aroma er altså en markør for hvordan varen er laget, og SUMT påstår ikke at den er giftig.
I SUMT gjør ordet «aroma» i ingredienslista varen ultraprosessert. Det gjelder også naturlig aroma, vaniljearoma og røykaroma, og ord som «smakstilsetning» og «vanillin». Vanilje i form av vaniljestang eller vaniljepulver er ingen markør.
Er aroma trygt?
Aromaene som er tillatt i EU, er vurdert av EFSA, og de brukes i små mengder. EFSA ser på kjemisk sammensetning, giftighet, hvordan stoffet omsettes i kroppen og hvor mye folk får i seg.[1]
Røykaroma er unntaket der EFSA fant grunn til bekymring, og det forklarer vi under. Med vanlig aroma er problemet et annet: en vare kan smake mer av noe enn den faktisk inneholder.
Et eksempel er bringebæryoghurt. Uten aroma ville produsenten trengt mer bær for å få samme smak. Med aroma kan bærandelen være lav, og forsiden kan likevel vise mange bær. Derfor lønner det seg å lese både ingredienslista og prosentandelen av bær.
Hva er røykaroma?
Røykaroma er røyk som er renset, delt opp og kondensert, slik at aske og tjære er fjernet. Den kan brukes i røykkammer, eller penslet, dusjet eller dryppet rett på maten.[5]
Røykaroma brukes i pølser og kjøttpålegg, ost, chips, supper og sauser.[5] I SUMTs database står røykaroma på 1,8 prosent av varene med full ingrediensliste.
Merkingen skal være tydelig. Er røyksmaken dusjet, dyppet eller sprøytet inn, kan varen ikke kalles «røykt». Da kan det stå «med røyksmak», og «røykaroma» skal stå i merkingen.[5]
Hvorfor blir røykaroma faset ut?
Røykaroma fases ut fordi EFSA ikke kunne utelukke at de åtte godkjente røykaromaene skader arvestoffet. EU vedtok i 2024 å ikke fornye godkjenningene.[5]
EFSA vurderte de åtte produktene i 2023. I ett av dem fant EFSA tre bestanddeler som ga grunn til bekymring for arvestoffet, og et stoff som har vist slik skade i dyreforsøk.[7]
- Ost, kjøtt, fisk og fiskerogn kan bruke røykaroma til 1. juli 2029.[5]
- For all annen mat gikk fristen ut 1. juli 2026.[5]
Utfasingen gjelder røykaromaene. Tradisjonell røyking med ved eller flis er ikke omfattet av vedtaket.
Hvordan ser jeg om en vare har aroma?
- Les ingredienslista. Aroma står oftest mot slutten, siden den brukes i små mengder.
- Se etter ord som «aroma», «naturlig aroma», «røykaroma» og «smakstilsetning».
- Sammenlign med forsiden. Står det «smak av jordbær», kan smaken komme fra aroma i stedet for bær.
SUMT viser deg aromaen i ingredienslista når du skanner en vare, og foreslår et alternativ uten.
Ofte spurt
Må produsenten oppgi hva aromaen består av?
Nei. Til vanlige forbrukere er det ikke krav om å liste opp enkeltbestanddelene i aromaen, med unntak av allergener.
Er naturlig aroma sunnere enn aroma?
Det finnes ikke grunnlag for å si det. Forskjellen er hvor smaksstoffene kommer fra, ikke hvordan de virker i kroppen.
Er røykaroma fortsatt lov i Norge?
I ost, kjøtt, fisk og fiskerogn er røykaroma lov til 1. juli 2029. For annen mat gikk fristen ut 1. juli 2026.
Er vanillin det samme som vanilje?
Vanillin er det viktigste smaksstoffet i vanilje, men det kan lages kjemisk eller fra andre kilder. Bare «naturlig vaniljearoma» må komme minst 95 prosent fra vanilje.
Kilder
- 1.Flavourings. EFSA, u.å..
- 2.Forskrift om aroma og næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper (aromaforskriften). Lovdata, 2011.
- 3.Forordning (EF) nr. 1334/2008 om aromaer, artikkel 16: bruk av ordet «naturlig». legislation.gov.uk (EUs originaltekst), 2008.
- 4.Merking av aromaer. Mattilsynet, 2023.
- 5.Røykaroma. Mattilsynet, 2025.
- 6.Monteiro CA mfl.. Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 2019.
- 7.EFSA FAF Panel. Scientific opinion on the renewal of the authorisation of proFagus Smoke R714 (SF-001) as a smoke flavouring Primary Product. EFSA Journal, 2023.
Ser du en feil? Skriv til hei@sumt.no, så retter vi den.
Les også
Tilsetningsstoffer
Tilsetningsstoffer og E-numre: hva de er og hvordan de godkjennes
Tilsetningsstoffer er stoffer som tilsettes mat for å gi den en teknisk funksjon, som lengre holdbarhet, farge, søt smak eller jevn konsistens. Hvert godkjent stoff har et E-nummer og er risikovurdert i EU, og de samme reglene gjelder i Norge. Et E-nummer betyr at stoffet er godkjent, ikke at det er farlig.
Tilsetningsstoffer
Smaksforsterkere: glutamat, MSG og gjærekstrakt
Smaksforsterkere gjør at mat smaker mer, særlig av umami. Den vanligste er natriumglutamat (E621), også kalt MSG. EFSA satte i 2017 en gruppe-ADI på 30 mg per kilo kroppsvekt per dag, og kontrollerte forsøk har ikke vist at MSG gir de plagene mange forbinder med det. Gjærekstrakt gir lignende smak uten E-nummer.
Tilsetningsstoffer
Konserveringsmidler: nitritt, sorbat, benzoat og sulfitt
Konserveringsmidler hindrer vekst av bakterier, mugg og gjær, slik at maten holder seg lenger. Nitritt i pølser og spekemat beskytter mot farlige bakterier, men er knyttet til kreftrisikoen ved bearbeidet kjøtt. Sorbat og sulfitt er vurdert av EFSA. I NOVA og hos SUMT gjør konserveringsmidler alene ikke en vare ultraprosessert.