Konserveringsmidler: nitritt, sorbat, benzoat og sulfitt

Konserveringsmidler forlenger holdbarheten ved å hemme vekst av bakterier, mugg og gjær.^[4] De har E-numre i 200-serien og står på pakken som «konserveringsmiddel» etterfulgt av navn eller nummer.

I SUMTs database har 12 prosent av varene med full ingrediensliste sorbat, og 6 prosent har benzoat.

Nitritt brukes fordi det hindrer vekst av bakterier i saltet og spekt kjøtt, blant annet bakterien som gir botulisme. Det gir også den rosa fargen og den typiske smaken til skinke og pølser.^[1]

Siden 9. oktober 2025 har det vært strengere grenser for hvor mye nitritt og nitrat som kan tilsettes kjøtt, fisk og meieriprodukter. Det er også innført grenser for hvor mye nitritt som kan være igjen i varen gjennom hele holdbarhetstiden.^[4]

Noen produsenter erstatter nitritt med grønnsaksekstrakter som er rike på nitrat eller nitritt. Mattilsynet regner det som bruk av et tilsetningsstoff som ikke er godkjent.^[4]

Bearbeidet kjøtt øker risikoen for tarmkreft, og nitritt er trolig en del av forklaringen. I 2015 plasserte WHOs kreftbyrå IARC bearbeidet kjøtt i gruppe 1, kreftfremkallende for mennesker.^[3]

IARC regnet ut at hver porsjon på 50 gram bearbeidet kjøtt om dagen øker risikoen for tarmkreft med 18 prosent.^[3] Gruppe 1 sier noe om hvor sikker dokumentasjonen er, ikke hvor stor risikoen er.

EFSA fant at nitritt brukt som tilsetningsstoff ligger under ADI for de fleste. Samtidig fant EFSA en viss dokumentasjon som knytter nitritt og nitrat fra bearbeidet kjøtt til tarmkreft, blant annet gjennom nitrosaminer som dannes i kjøttet.^[1]

En fransk observasjonsstudie med 101 056 voksne fant at de som fikk i seg mest nitritt fra tilsetningsstoffer, hadde høyere risiko for prostatakreft.^[7] Forfatterne skriver selv at funnene må bekreftes.

Det meste av nitraten vi får i oss, kommer fra grønnsaker og ikke fra tilsetningsstoffer. Ifølge EFSA står tilsetningsstoffer for under 5 prosent.^[2]

Sulfitt er trygt for de fleste i små mengder, men EFSA er bekymret for dem som får i seg mest. I 2022 trakk EFSA tilbake den midlertidige ADI-en fordi datagrunnlaget var for svakt, og konkluderte med at inntaket hos de med høyest forbruk gir grunn til bekymring.^[6]

Sulfitt er også ett av de 14 allergenene som skal framheves i ingredienslista, fordi noen reagerer på det.^[9] Har du allergi, gjelder alltid informasjonen på pakken.

Ja, ifølge EFSA er sorbat trygt innenfor gruppe-ADI på 11 mg per kilo kroppsvekt, satt i 2019 etter en ny studie av forplantning.^[5] Sorbinsyre brukes mye mot mugg i bakevarer og ost.

Natriumbenzoat var med i drikkene i Southampton-studien om fargestoffer og hyperaktivitet hos barn. Forsøket kunne ikke skille effekten av benzoat fra fargestoffene.^[10] Les mer i artikkelen om fargestoffer.

Nitritt står i ingredienslista, men ikke alltid med det navnet du ser etter. Slik finner du det:

1. Se etter «konserveringsmiddel» etterfulgt av E 249, E 250 eller navnet natriumnitritt eller kaliumnitritt.^[12]
2. Se etter «nitrittsalt». Det er vanlig salt blandet med nitritt, og er en vanlig måte å tilsette nitritt på i kjøttvarer.
3. Se etter nitrat (E 251 eller E 252) i spekemat. Nitrat blir delvis omdannet til nitritt.^[2]

Står det «røykt», «speket» eller «saltet» på pakken, er det et hint om bearbeidet kjøtt, uansett hva som står i lista. I SUMTs database har 9 prosent av varene med full ingrediensliste nitritt.

Konserveringsmidler står ikke på NOVA-listen over kosmetiske tilsetningsstoffer. De skal gjøre maten trygg og holdbar, ikke endre smak eller utseende.^[11] SUMT følger det samme: konserveringsmidler, antioksidanter og syreregulerende midler gjør ikke en vare ultraprosessert alene.

En spekeskinke med bare svinekjøtt, salt og nitritt kan derfor bli Renvare hos SUMT. Mange pølser og pålegg blir likevel ultraprosessert, fordi de også har dekstrose, glukosesirup, fosfater, aroma eller røykaroma.