Fargestoffer i mat: titandioksid, azofarger og karmin

Fargestoffer gir farge til mat som ellers er fargeløs, eller gir en jevn farge uansett årstid og råvare. De kan ikke brukes for å villede eller skjule dårlig kvalitet.^[5]

Noen er hentet fra planter, insekter eller mineraler, og andre er framstilt kjemisk. Lykopen (E160d) finnes for eksempel både utvunnet fra tomater og framstilt kjemisk.^[6]

I SUMTs database står ordet «fargestoff» i 10 prosent av varene med full ingrediensliste.

Titandioksid ble forbudt fordi EFSA i 2021 konkluderte med at stoffet ikke lenger kunne regnes som trygt i mat.^[2] Det ble blant annet brukt for å gjøre drops, tyggegummi og kakepynt hvite.

EFSA fant at titandioksidpartikler kan skade DNA og kromosomer. Det var usikkert om det finnes en dose der stoffet er trygt, og forskerne kunne ikke angi en partikkelstørrelse som var trygg.^[2]

EU forbød E171 i mat med forordning (EU) 2022/63, og den er tatt inn i den norske tilsetningsforskriften.^[1]

Seks fargestoffer skal merkes med «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne».^[3] Det er tartrazin (E102), kinolingult (E104), paraoransje (E110), azorubin (E122), nykockin (E124) og allurarødt (E129).

Kravet bygger på Southampton-studien, publisert i The Lancet i 2007. Der fikk 153 treåringer og 144 barn på åtte og ni år drikke med ulike blandinger av fargestoffer og konserveringsmiddelet natriumbenzoat, eller en drikk uten.^[4]

Den ene blandingen ga litt mer hyperaktiv atferd hos treåringene. Hos de eldste barna ga begge blandingene effekt når forskerne bare så på barna som hadde drukket nesten alt.^[4]

Karmin er et rødt fargestoff som lages av skjoldlus.^[6] Det brukes i yoghurt, drikker, pølser og godteri, og står på 2,6 prosent av varene i SUMTs database. Karmin er derfor ikke vegansk.

EFSA beholdt ADI på 5 mg karmin per kilo kroppsvekt i 2015, men understreket at noen kan få allergiske reaksjoner. EFSA anbefalte bedre rensing for å fjerne proteinene som kan utløse allergi.^[7]

Det finnes ingen egen kategori for «naturlige» fargestoffer i regelverket. Et fargestoff er et fargestoff enten det kommer fra paprika eller fra et laboratorium, og karmin er et eksempel på et fargestoff fra naturen som kan gi allergi.

Mange produsenter bruker i stedet konsentrat av gulrot, rødbet eller spirulina. Disse regnes som matingredienser og har ikke E-nummer. Mattilsynet skriver at slike ekstrakter kan brukes som fargegivende ingredienser, men ikke som erstatning for godkjente tilsetningsstoffer.^[5]

Fargestoffer skal stå i ingredienslista med ordet «fargestoff» foran navnet eller E-nummeret.^[3] Slik går du fram:

1. Se etter «fargestoff» og E-numre i 100-serien, for eksempel E 120 eller E 160a.
2. Se etter advarselen om barns aktivitet og konsentrasjonsevne. Den viser at varen har ett av de seks stoffene fra Southampton-studien.
3. Se etter «konsentrat» av frukt, bær eller grønnsaker. Da er fargen trolig gitt med en matingrediens i stedet for et tilsetningsstoff.

Blant varene i SUMTs database som er sortert i kategorier, står ordet «fargestoff» oftest på brus, godteri, energidrikk, påleggsalater og chips.

Karamellfarge (E150) er et eksempel på et fargestoff mange ikke legger merke til. Det gir brun farge i blant annet cola, sauser og mørkt brød, og regnes som fargestoff selv om navnet høres ut som sukker.

Hos SUMT gjør ett fargestoff varen ultraprosessert, uansett om det er syntetisk eller hentet fra planter. Farger står på NOVA-listen over kosmetiske tilsetningsstoffer.^[8]

Motoren reagerer på ordet «fargestoff» og på E-numre som er registrert som fargestoff. En ingrediens som «gulrotkonsentrat» uten E-nummer gjør ikke varen ultraprosessert alene, så lenge den ikke er merket som fargestoff.