Søtstoffer: aspartam, sukralose, stevia og erytritol forklart

Søtstoffer deles i to grupper: intense søtstoffer, som er langt søtere enn sukker, og sukkeralkoholer (polyoler), som er omtrent like søte som sukker eller svakere.^[9]

Andre sukkeralkoholer er sorbitol (E420), maltitol (E965), isomalt (E953) og xylitol (E967). De brukes mye i sukkerfritt godteri og tyggegummi.

Det er ikke vist at aspartam gir kreft i de mengdene folk får i seg. I juli 2023 plasserte WHOs kreftbyrå IARC aspartam i gruppe 2B, «mulig kreftfremkallende», på grunn av begrenset dokumentasjon for leverkreft.^[1]

I samme runde vurderte WHOs og FAOs ekspertkomité JECFA risikoen og så ingen grunn til å endre ADI på 40 mg per kilo kroppsvekt.^[1] EFSA har brukt den samme grensen i mange år og konkluderte i sin fullstendige vurdering i 2013 med at aspartam er trygt for befolkningen.^[2]

Aspartam inneholder fenylalanin, som personer med den arvelige sykdommen fenylketonuri ikke tåler. Derfor skal varer med aspartam merkes «Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)».^[7]

WHO anbefaler at søtstoffer ikke brukes for å kontrollere kroppsvekten eller for å redusere risikoen for livsstilssykdommer. Rådet kom i mai 2023 og bygger på en systematisk gjennomgang av forskningen.^[8]

Gjennomgangen fant ingen langsiktig effekt på kroppsfett hos voksne eller barn. Den fant også at langvarig bruk kan henge sammen med høyere risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom og død hos voksne. Det siste bygger på observasjonsstudier, og WHO kaller anbefalingen betinget.^[8]

Rådet har to viktige avgrensninger:

• Det gjelder ikke personer som allerede har diabetes.^[8]
• Det gjelder ikke sukkeralkoholer, fordi de inneholder energi.^[8],[10]

WHO vurderer her om søtstoffer hjelper på vekt og helse. Giftighet er et eget spørsmål, og søtstoffene er fortsatt godkjent i EU.

Det vet vi ikke ennå. En studie i Nature Medicine fra 2023 fant at pasienter med høyt erytritolnivå i blodet oftere fikk hjerteinfarkt, hjerneslag eller døde de neste tre årene.^[11]

Funnet kom fra tre grupper pasienter som ble utredet for hjertesykdom: 1 157 og 2 149 i USA og 833 i Europa. De med høyest nivå hadde om lag dobbelt så høy risiko som de med lavest. I laboratoriet gjorde erytritol blodplatene mer tilbøyelige til å klumpe seg, og hos åtte friske frivillige som drakk erytritol, holdt nivået i blodet seg høyt i over to døgn.^[11]

Studien viser en sammenheng, ikke at erytritol fra mat gir hjerteinfarkt. Pasientene hadde allerede høy risiko, og kroppen lager også selv litt erytritol. Forfatterne ber selv om studier av langtidseffekter.^[11]

EFSA satte i 2023 en ADI på 0,5 gram per kilo kroppsvekt, basert på at erytritol gir diaré. EFSA påpekte at folk med høyt inntak kan komme over denne grensen.^[6]

De fleste sukkeralkoholer tas bare delvis opp i tynntarmen, og store mengder kan gi luft og løs mage. For erytritol er det nettopp diaré EFSA bygger ADI-en på.^[6]

Derfor skal varer med mye tilsatte sukkeralkoholer merkes med «Overdrevet inntak kan ha avførende virkning».^[7] Merkingen finner du ofte på sukkerfri tyggegummi, pastiller og proteinbarer.

«Uten tilsatt sukker» betyr at produsenten ikke har tilsatt sukkerarter eller andre ingredienser for å gjøre varen søt, som honning, sirup eller fruktkonsentrat. Søtstoffer er likevel tillatt.^[12]

Varen kan også inneholde sukker som finnes naturlig i ingrediensene, for eksempel fra frukt eller melk. Da bør det stå «med et naturlig innhold av sukker».^[12] «Sukkerfri» er strengere og betyr at varen nesten ikke inneholder sukkerarter i det hele tatt.

1. Se etter ordene «søtstoff» eller «søtningsmiddel» i ingredienslista.
2. Sjekk sukkerinnholdet i næringsdeklarasjonen. «Uten tilsatt sukker» kan ha mye naturlig sukker.
3. Se etter sukkeralkoholer som maltitol og sorbitol, som også gir energi.

Hos SUMT gjør ett søtstoff varen ultraprosessert. Søtstoffer står på NOVA-listen over kosmetiske tilsetningsstoffer.^[13] Motoren reagerer på ordet «søtstoff», på navn som aspartam, sukralose, acesulfam, steviolglykosider, maltitol og isomalt, og på E-numre som er registrert som søtstoff.

Det gjelder også stevia, selv om den markedsføres som naturlig. Steviolglykosider er rensede stoffer fra bladene, ikke bladene selv. I SUMTs database står ordet «søtstoff» i 3,6 prosent av varene med full ingrediensliste.