Frøoljer: hva vet vi?

Frøoljer er oljer presset eller ekstrahert fra frø: raps, solsikke, soya, mais, druekjerner og bomullsfrø. Olivenolje og avokadoolje lages av fruktkjøtt og regnes vanligvis ikke med.

Oljene kan være kaldpresset, eller de kan raffineres for å få nøytral smak, lys farge og lang holdbarhet. Mye av oljen i butikken og i ferdigmaten er raffinert.

Tallene er fra Matvaretabellen^[3]. Frøoljene er ikke like. Rapsolje har mye mindre omega-6 enn solsikkeolje og i tillegg en god del omega-3.

Kritikken på nettet handler stort sett om tre ting:

1. At omega-6 gir betennelse i kroppen.
2. At vi spiser for mye omega-6 i forhold til omega-3, og at forholdet gir sykdom.
3. At raffineringen gjør oljene skadelige.

Påstanden om forholdet har røtter i forskningslitteraturen. Noen forskere, som Artemis Simopoulos, har argumentert for at et høyt forhold mellom omega-6 og omega-3 bidrar til fedme og kroniske sykdommer^[8]. Spørsmålet er hva de større studiene viser.

Studiene på mennesker finner ikke det. En systematisk gjennomgang av 15 randomiserte studier fant nesten ingen holdepunkter for at mer linolsyre øker betennelsesmarkører hos friske^[6].

Teorien bygger på at linolsyre kan bli til arakidonsyre, som kroppen bruker til å lage betennelsesstoffer. En senere oversikt fant at mer linolsyre eller arakidonsyre i kosten ikke øker mange av betennelsesmarkørene, men at samspillet er komplisert og ikke fullt forstått^[7].

Den peker mot lavere risiko. En meta-analyse av 13 kohortstudier med over 310 000 deltakere fant 15 prosent færre hjerteinfarkt og 21 prosent lavere risiko for å dø av hjertesykdom hos dem som spiste mest linolsyre^[4].

Kostspørreskjemaer kan være unøyaktige, så en annen studie målte linolsyre direkte i blod og fettvev hos 68 659 personer i 30 kohorter. De med høyest nivå hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom og hjerte- og kardød^[5].

Dette er observasjonsstudier, og de kan ikke bevise årsak. Randomiserte studier der mettet fett ble byttet ut, viser likevel samme retning: færre hjerte- og karhendelser^[9].

De anbefaler planteoljer. NNR 2023 og Helsedirektoratet anbefaler 5–10 prosent av energien fra flerumettet fett, og å bytte noe av det mettede fettet med oljer som raps- og olivenolje^[1],[10].

Kostrådene ber deg velge planteoljer og myk margarin framfor smør, hard margarin og kokos- og palmefett^[2]. Anbefalingene setter ingen grense for forholdet mellom omega-6 og omega-3, men minimumsmengder for begge^[1].

Ett poeng står seg: mye av frøoljen vi spiser, kommer via chips, kjeks, bakevarer, frityrmat og ferdigretter. Kutter du frøoljer, kutter du ofte mye ultraprosessert mat samtidig. Det kan forklare at folk føler seg bedre, uten at oljen er årsaken.

Vi har ikke funnet gode studier som viser at raffineringen i seg selv gjør oljen skadelig for mennesker. Vil du ha minst mulig bearbeidet olje, kan du velge kaldpresset rapsolje eller extra virgin olivenolje.

I SUMT: vil du likevel unngå frøoljer, kan du velge «Uten frøoljer» som prioritet. Valget er ditt. Kostrådene gir ingen grunn til å kutte dem.