Klorid: mineralet i saltet

Klorid er den negativt ladde formen av grunnstoffet klor og en av de viktigste elektrolyttene i blodet, sammen med natrium, kalium, kalsium og magnesium.^[2] Den finnes mest i væsken utenfor cellene og følger natrium tett.^[1]

Klorid trengs for å holde væske- og syre-base-balansen, og magesekken bruker det til å lage saltsyre som bryter ned maten.

Det finnes ingen egen norsk eller nordisk anbefaling for klorid. EFSA har satt verdier som tilsvarer verdiene for natrium, atom for atom:^[1]

Verdiene er regnet som trygge og tilstrekkelige, ikke som et mål å nå. Grunnen er at det ikke finnes gode målinger av kloridstatus, og at klorid nesten alltid kommer sammen med natrium.^[1]

Fra salt. Natriumklorid er hovedkilden i europeisk kosthold.^[1] Rundt 60 prosent av vekten i vanlig salt er klorid, så 5,75 gram salt gir omtrent 3,5 gram klorid. Det betyr at du får det du trenger selv om du holder deg til saltgrensen.

Andre salter gir også klorid. Saltersatter som Seltin inneholder om lag halvparten kaliumklorid.^[2] Noen tilsetningsstoffer er kloridforbindelser, som kaliumklorid (E 508), kalsiumklorid (E 509) og magnesiumklorid (E 511).^[4]

For lite klorid fra kosten er sjelden. Mangel kan oppstå ved store væsketap, for eksempel ved langvarig oppkast eller diaré, og ved enkelte vanndrivende medisiner. Det er en tilstand for helsevesenet, ikke for kostholdet.

For mye klorid kommer i praksis sammen med for mye salt. EFSA fant ikke nok forskning på klorid alene til å knytte inntaket til helseutfall.^[1] Risikoen ved høyt saltinntak, særlig høyt blodtrykk, er godt dokumentert for natrium.