Kolesterol

Kolesterol er et fettlignende stoff som finnes i alle celler hos mennesker og dyr. Kroppen bruker det i celleveggene og som råstoff for kjønnshormoner, kortisol, gallesyrer og vitamin D^[1].

De fleste cellene kan lage kolesterol selv, og kroppen lager mesteparten av det den trenger. Fra maten kommer vanligvis ikke mer enn rundt 0,25 gram om dagen^[1].

Kolesterolet i maten er det du spiser. Kolesterolet i blodet er det legen måler, og det fraktes i små partikler som kalles lipoproteiner.

• LDL frakter kolesterol ut i kroppen. For mye LDL kan legge seg i åreveggene og øke risikoen for hjerte- og karsykdom^[2].
• HDL frakter kolesterol tilbake til leveren. Det kalles ofte det gode kolesterolet^[2].

Sammenhengen mellom de to er svakere enn mange tror. En gjennomgang fra American Heart Association fant at mer kolesterol i maten kan øke LDL noe, men at observasjonsstudier stort sett ikke finner sammenheng med hjerte- og karsykdom^[5].

Mettet fett og transfett er de viktigste faktorene i kostholdet^[1],[2]. Å bytte noe av det mettede fettet med umettet fett fra planteoljer senker LDL^[3].

Røyking, overvekt og arv spiller også inn^[2]. Noen har arvelig høyt kolesterol, og da hjelper kosthold alene sjelden nok. Det må følges opp av lege.

Helsenorge anbefaler fiberrik mat, magre meieriprodukter, fisk og planteoljer framfor smør og fett kjøtt^[2].

Bare animalsk mat har kolesterol. Milligram per 100 gram fra Matvaretabellen^[4]:

Et egg på rundt 60 gram gir altså rundt 190 milligram kolesterol, nesten alt i plommen.

For de fleste friske er egg en del av et sunt kosthold. Helsedirektoratet setter ingen grense for kolesterol i maten og legger vekten på mettet fett^[3].

American Heart Association mener det er bedre å se på kostholdet som helhet enn å telle milligram kolesterol^[5]. Har du høyt kolesterol eller diabetes, kan det være lurt å snakke med lege om hvor mange egg som passer for deg.