Transfett

Transfett er umettet fett der hydrogenatomene ved dobbeltbindingen sitter på hver sin side av kjeden. Det gjør kjeden rett, så fettet blir fastere, omtrent som mettet fett.

I vanlig umettet fett sitter de på samme side, og kjeden får en knekk. Det kalles cisform, og det er den formen som er vanlig i naturen.

Fra to kilder:

• Industrielt transfett dannes når flytende olje herdes delvis for å bli fast og holdbar. Det ble tidligere brukt mye i margarin, kjeks, kaker og frityrfett.
• Naturlig transfett lages av bakterier i vommen til drøvtyggere og finnes i melk, smør, ost og kjøtt fra ku, sau og geit.

Matvaretabellen oppgir 2,4 gram transfett per 100 gram smør og 0,8 gram i Norvegia^[6]. Det naturlige transfettet er unntatt fra grensen^[1].

Transfett øker LDL-kolesterolet og senker HDL-kolesterolet, og øker dermed risikoen for hjerte- og karsykdom^[7],[8]. Å bytte transfett og mettet fett med flerumettet fett gir et bedre forhold mellom LDL og HDL^[8].

Derfor sier anbefalingene at transfett bør være så lavt som mulig^[8]. WHO anbefaler under 1 prosent av energien^[5].

Norge innførte en egen forskrift 16. januar 2014. Den forbød salg til forbrukere av mat med mer enn 2 gram transfett per 100 gram fett, men gjaldt ikke naturlig transfett i animalsk fett^[1].

I 2019 innførte EU samme grense i hele EØS, og la til at leverandører må opplyse om innholdet når de selger fett videre til andre bedrifter^[3]. Den norske forskriften ble opphevet i 2022, og grensen gjelder nå gjennom EU-regelverket^[2],[4].

Grensen har virket. Ifølge FHI har transfettinntaket i Norge falt fra rundt 4 prosent av energien til under 1 prosent de siste 25 årene^[4].

Transfett står ikke i næringsdeklarasjonen. Det er ikke krav om å oppgi det^[9].

Se heller i ingredienslista. Herdet fett skal merkes som «helt herdet» eller «delvis herdet»^[9]. Delvis herdet fett er den typen som kan gi transfett. Helt herdet fett har lite transfett, men er i praksis mettet fett.