Kollagen

Kollagen er et protein som danner sterke fibre. Det utgjør 25–30 prosent av alt proteinet i kroppen og finnes i bein, brusk, sener, leddbånd, hud og bindevev^[1].

Det finnes flere typer. Type I utgjør rundt 90 prosent og finnes i bein, hud og sener. Type II finnes i brusk^[1].

Kroppen lager kollagen av aminosyrer fra maten. Kollagen er uvanlig rikt på glysin, som utgjør rundt en tredel, og på prolin og hydroksyprolin^[1]. Tre kjeder tvinnes sammen til en trippel spiral.

Vitamin C trengs for at kollagenet skal bli stabilt. Mangel gir skjørbuk, der bindevevet svekkes^[1]. Spiser du nok protein og vitamin C, har kroppen det den trenger.

I bindevev, skinn og bein fra dyr og fisk. Kraft kokt på bein, kjøtt med mye sener og fiskeskinn gir kollagen.

Gelatin er kollagen som er kokt ut og renset^[1]. Det er nesten rent protein, 86 gram per 100 gram^[4]. Som proteinkilde er kollagen likevel ensidig, med mye glysin og lite av flere andre aminosyrer. Det kan ikke erstatte variert protein.

Svaret er usikkert. Kollagen du spiser, brytes ned i tarmen til aminosyrer og korte peptider, som annet protein. Kroppen bestemmer selv hva de brukes til.

En meta-analyse fra 2023 samlet 26 randomiserte studier med 1721 deltakere og fant at tilskudd ga bedre fuktighet og elastisitet i huden enn placebo^[2].

En meta-analyse fra 2025 med 23 studier delte dem etter hvem som betalte. Studiene finansiert av produsenter fant effekt. Studiene uten slik finansiering fant ingen effekt på fuktighet, elastisitet eller rynker, og det gjorde heller ikke studiene av høyest kvalitet. Forfatterne konkluderte med at det ikke finnes klinisk grunnlag for å bruke kollagen mot aldring av huden^[3].