NOVA-klassifiseringen

NOVA er et system for å sortere mat etter bearbeiding. Det ser på hva slags bearbeiding maten har vært gjennom, hvor mye og med hvilken hensikt^[1]. Kalorier, vitaminer og annet næringsinnhold er ikke med i vurderingen.

Forskerne bak NOVA mener at bearbeidingen i seg selv sier noe viktig om maten. Ifølge dem er ultraprosesserte produkter laget for å være billige, holdbare, klare til å spises og svært velsmakende, og de fortrenger mat som lages fra bunnen av^[2].

Gruppe 1: Rå og lite bearbeidet mat

Spiselige deler av planter og dyr, i tillegg til sopp, alger og vann. Maten kan være renset, kuttet, malt, tørket, kokt, pasteurisert, frosset, fermentert eller vakuumpakket, så lenge ingenting er tilsatt^[3]. Eksempler er frukt, grønnsaker, egg, melk, fisk, kjøtt, havregryn, ris og tørkede bønner.

Gruppe 2: Kjøkkeningredienser

Stoffer som er presset, raffinert eller malt ut av gruppe 1 og brukes til å lage mat, som olje, smør, smult, sukker og salt. De spises sjelden alene^[3].

Gruppe 3: Prosessert mat

Mat fra gruppe 1 tilsatt salt, olje, sukker eller andre stoffer fra gruppe 2. Her hører hermetiske grønnsaker og belgfrukter, fisk i olje, skinke og bacon, enkel ost og de fleste nybakte brød hjemme. De fleste har to eller tre ingredienser og er lette å kjenne igjen som en variant av råvaren^[3].

Gruppe 4: Ultraprosessert mat

Industrielle blandinger laget mest av stoffer som bare industrien bruker, gjennom flere prosesser etter hverandre. Eksempler er brus, snacks, godteri, pakket brød og boller, kjeks, margarin, søte frokostblandinger, fruktyoghurt, ferdigretter, nuggets, pølser og pulversupper^[3].

Ingredienslista. En vare er ultraprosessert når den har minst én ingrediens som er typisk for gruppe 4^[2]. Det kan være stoffer som sjelden eller aldri brukes på et kjøkken, som glukose-fruktosesirup, maltodekstrin, herdet fett, hydrolysert protein og proteinisolat. Det kan også være tilsetningsstoffer som skal gjøre produktet mer fristende, som aroma, smaksforsterker, fargestoff, emulgator, søtstoff og fortykningsmiddel.

Konserveringsmidler og antioksidanter alene flytter ikke en vare til gruppe 4. De forlenger holdbarheten og brukes også i prosessert mat og kjøkkeningredienser^[3].

Brød viser forskjellen godt. Et brød bakt av mel, vann, gjær og salt er gruppe 3. FAO-rapporten om NOVA påpeker at mye pakket brød i dag er laget med flere ingredienser og dermed er ultraprosessert, selv om det ser ut som vanlig brød^[3].

NOVA ble utviklet av Carlos Augusto Monteiro og kollegene hans ved Universitetet i São Paulo i Brasil, og ble lagt fram i 2009^[3]. FN-organisasjonen FAO ga i 2019 ut en rapport om systemet, skrevet av Monteiro og fire andre forskere.

Brasil fikk i 2014 kostråd som tar hensyn til hvor bearbeidet maten er, og Uruguay, Ecuador og Peru har fulgt etter^[3]. I 2025 publiserte Monteiro og en internasjonal forskergruppe en serie på tre artikler i The Lancet. Der konkluderer de med at ultraprosessert mat er en viktig drivkraft bak økningen i kostrelaterte sykdommer^[7].

De norske kostrådene bruker ikke NOVA. Helsenorge skriver at det ikke blir enklere å skille sunn fra usunn mat ved å dele den inn etter bearbeiding^[6]. Les mer i kostrådene og ultraprosessert mat.

Den viktigste kritikken er at grensene er uklare. I en fransk studie fra 2022 sorterte 159 fagfolk innen mat og ernæring 120 butikkvarer i NOVA-grupper, med ingredienslista tilgjengelig. Enigheten var lav, med en Fleiss’ kappa på 0,32, der 1 betyr full enighet^[4].

Bildet var ikke helt svart. 90 av de 120 varene ble plassert i gruppe 4 i ni av ti tilfeller. Uenigheten gjaldt særlig varene i grenseland. Forfatterne mente likevel at kriteriene ikke gir robuste og funksjonelle plasseringer^[4].

Den andre kritikken er at NOVA ikke tar hensyn til næringsinnhold. Helsenorge peker på at industribakt grovbrød kan bli ultraprosessert, mens loff, smør og fløte ikke blir det^[6]. Mattilsynet skriver at det verken finnes en felles definisjon eller vitenskapelig enighet om hvilket system som er best^[5].

Forskerne bak NOVA har svart blant annet med en enkel regel for å bruke systemet: én typisk ingrediens for gruppe 4 i ingredienslista er nok^[2].

SUMT leser ingredienslista på hver vare med en regelmotor bygget på NOVA og ser etter markørene for gruppe 4. Finner motoren minst én, er varen ultraprosessert. Finner den ingen, er varen en Renvare.

Renvare dekker altså NOVA 1, 2 og 3. Vi skiller ikke mellom dem, fordi det er overgangen til gruppe 4 du kan gjøre noe med i butikken. En Renvare er SUMTs vurdering av ingredienslista.

Motoren regner emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer som markører, i tillegg til aroma, fargestoffer, søtstoffer, smaksforsterkere og industrielle ingredienser som glukosesirup, maltodekstrin og modifisert stivelse. Konserveringsmidler, antioksidanter og surhetsregulerende midler teller ikke alene. I appen ser du hvilke ingredienser som gjorde utslaget.