Stivelse

Av SUMTOppdatert 7 min lesing

Kort svar

Stivelse er et karbohydrat bygd av lange kjeder med glukose, og den viktigste energikilden i korn, poteter, ris og belgvekster. I kroppen brytes stivelsen ned til glukose. Fullkorn og belgvekster gir stivelse sammen med fiber, vitaminer og mineraler, og det er derfor kostrådene anbefaler grove varer framfor fine.

stivelse per 100 g i sammalt og siktet hvetemel
57 vs 68 g
stivelse per 100 g i sammalt og siktet hvetemel[1]
fiber per 100 g i de samme melsortene
13 vs 5 g
fiber per 100 g i de samme melsortene[1]
fullkorn om dagen anbefales
≥ 90 g
fullkorn om dagen anbefales[3]

Hva er stivelse?

Stivelse er plantenes energilager. Den består av hundrevis til tusenvis av glukoseenheter i to former: amylose, som er lange rette kjeder, og amylopektin, som er forgrenet[2].

Rå stivelse er tung å fordøye. Når den varmes over 70 grader med vann, sveller kornene og blir lettere å bryte ned[2]. Det er det som skjer når du koker grøt eller poteter.

Hva skjer med stivelse i kroppen?

Den brytes ned til glukose. Enzymet amylase i spyttet starter jobben i munnen, og amylase fra bukspyttkjertelen gjør resten i tynntarmen[6]. Glukosen tas opp i blodet og brukes som energi.

Stivelse fordøyes langsommere enn sukker og metter derfor bedre[2]. Hvor fort det går, avhenger av matvaren. Hele korn og belgvekster brytes ned langsommere enn fint mel.

En liten del av stivelsen slipper unna fordøyelsen i tynntarmen. Den kalles resistent stivelse og oppfører seg som kostfiber.

Hvor mye stivelse bør du spise?

Det finnes ingen egen anbefaling for stivelse. Den inngår i anbefalingen om 45–60 prosent av energien fra karbohydrater, der fullkornsprodukter er nevnt som en hovedkilde[4].

Stivelse er det karbohydratet nordmenn spiser mest av[2]. Kostrådene anbefaler minst 90 gram fullkorn om dagen, og at minst to måltider om dagen har grove kornvarer[3].

Hvilken mat har mest stivelse?

Mel, pasta, ris og gryn har mest. Tallene er per 100 gram fra Matvaretabellen[1].

Stivelse og fiber i vanlige matvarer
MatvareStivelseFiber
Pasta, tørr69 g4 g
Hvetemel, siktet68 g5 g
Hvetemel, sammalt57 g13 g
Havregryn56 g12 g
Ris, hvit, kokt25 g0,3 g
Potet, kokt18 g2 g
Kikerter, kokt9 g8 g

Sammenlign de to melsortene. Stivelsen er nesten den samme, men det sammalte melet har over dobbelt så mye fiber. Det er der forskjellen på grovt og fint ligger.

Er stivelse fra fint mel dårligere enn fra fullkorn?

Selve stivelsen er den samme, men pakken rundt er ulik. Fullkorn gir mer fiber, vitaminer og mineraler, og derfor anbefales det[2],[3].

En stor gjennomgang i The Lancet fant at de som spiste mest fullkorn, hadde lavere risiko for hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes og tykktarmskreft enn de som spiste minst[5]. Studiene var observasjonsstudier, men funnene var samstemte.

Hva er modifisert stivelse?

Modifisert stivelse er stivelse som er endret kjemisk eller fysisk for å tåle varme, frys eller syre bedre. Den brukes som fortykningsmiddel i sauser, ferdigretter og desserter, og har E-numrene E 1404 til E 1452.

Maltodekstrin og glukosesirup lages også av stivelse, ved at den brytes delvis ned. Alle tre er industrielle ingredienser du sjelden har på kjøkkenet.

Ofte spurt

Er stivelse det samme som sukker?

Nei, men stivelse brytes ned til glukose i kroppen. Stivelse er lange kjeder av glukose, sukker er én eller to enheter.

Er poteter usunne fordi de har mye stivelse?

Nei. Kokte poteter har lav energitetthet og gir fiber, kalium og vitamin C. Det er tilberedningen, som frityr og mye fett, som endrer bildet.

Hva er resistent stivelse?

Stivelse som ikke fordøyes i tynntarmen og går videre til tykktarmen, der bakteriene bryter den ned. Den regnes som kostfiber.

Er maisstivelse og potetmel ultraprosessert?

Nei. Vanlig stivelse er en kjøkkeningrediens. Det er modifisert stivelse, merket med E-nummer eller ordet «modifisert», som SUMT regner som en markør.

Kilder

  1. 1.Matvaretabellen 2026: stivelse. Mattilsynet, 2026.
  2. 2.Stivelse (ernæring). Store medisinske leksikon, 2024.
  3. 3.Kostrådene. Helsedirektoratet (helsenorge.no), 2024.
  4. 4.Referanseverdier for energi og næringsstoffer: energigivende næringsstoffer. Helsedirektoratet, 2023.
  5. 5.Reynolds A, Mann J, Cummings J mfl.. Carbohydrate quality and human health: a series of systematic reviews and meta-analyses. The Lancet 393(10170), 2019.
  6. 6.Enzymer. Store norske leksikon, 2024.

Ser du en feil? Skriv til hei@sumt.no, så retter vi den.

Les også